Kategorier

Her finner du forslag en undervisningsressurs utarbeidet av Ureist og EdiCitNet hvor de beskriver hvordan en skolehage i et andelslandbruk kan fungere. Ressursen inneholder konkrete forslag til pedagogisk opplegg for både barnehage, grunnskole og videregående. 

Skolehager på andelslandbruk

Kapittel 1 fra skolehagehåndboka med tema: hva er en skolehage?

Boka er laget av Økologisk Norge. Den kan også lastes ned i sin helhet eller bestilles i fysisk format om du ønsker det.

Hva er en skolehage? 

I gjødselskjema kan dere finne ut hvor mye gjødsel ulike vekster trenger. Hvis dere vil følge forslagene i skjema kan dere velge mellom i to forskjellige typer grunngjødsel. Skjema viser også hvilke grønnsaker som setter pris på ekstra tilskudd av aske og beinmel. I kolonnene lengst til høyre viser skjema hvor mye overgjødsling ulike grønnsaker vil ha. Her kan dere velge mellom tre ulike overgjødslingstyper. Grønnsakene som er markert med rosa prikk er ekstra næringskrevende og vanskelige å få til uten overgjødsling.

Gjødselskjema

Lær hvordan du sammen med elevene kan samle frø som du kan bruke i skolehagen neste år. 

Kursholdere er Marianne Leisner og Linda Jolly. Linda Jolly er universitetslektor ved seksjon for læring og lærerutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Marianne Leisner er driftsansvarlig på Gartneriet på Bygdø kongsgård. Sammen underviser de i etterutdanningskurset «økologiske skolehager og bærekraftig læring» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. 

Produsert av Økologisk Norge og Heia Folk.

Hvordan samle og tørke egne frø

Kapittel 11 i skolehagehåndboka om temaet: kort innføring i økologisk dyrking

Boka er laget av Økologisk Norge. Den kan også lastes ned i sin helhet eller bestilles i fysisk format om du ønsker det.

Kort innføring i økologisk dyrking 


Bruk spader og hender til å samle sammen jord, bland inn vann og finn den perfekte balansen slik at det holder seg sammen. Klapp det over en tallerken, fat eller stein. Dekorer med det du har for hånden: pinner, blader og blomster. La paien tørke i solen og se hvordan den endrer seg med solen. Server den til komposthaugen når momentet er over.


… når du graver og leker med jorden frigis det endorfiner og du blir glad.
…bakteriene og mikroorganismene i jorden styrker immunforsvaret ditt.


Alle barn liker å leke med gjørme og skape med hendene. Gjørmepai serveres ikke ved middagsbordet, men komposten vil bli glad for å bli mates. 


Gjørmepai

Hvordan bruke urter i matlagingen? I denne filmen får du mange gode tips av Marianne Leisner og Linda Jolly.

Linda Jolly er universitetslektor ved seksjon for læring og lærerutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Marianne Leisner er driftsansvarlig på Gartneriet på Bygdø kongsgård. Sammen underviser de i etterutdanningskurset «økologiske skolehager og bærekraftig læring» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. .

Hvordan bruke urter

Her finner du alt om gjødsel og gjødselskjema, skadegjørere og dyrkeleksikon for de 34 mest vanlige vekster i skolehagen.

Dyrkeleksikon PDF

Hva er samplanting i kjøkkenhagen? Og hvordan gjør man det? I denne filmen forteller Jiri Van Stigen og Marianne Leisner om samplanting. 

Filmen er laget av NMBU, Gartneriet på Bygdø Kongsgård og Økologisk Norge, og er produsert av Heia Folk.

Samplanting

Flaggermus henger opp-ned etter tærne og trives best på trange steder. De søker tilflukt under takstein, sprekker, vegger eller huler. Flaggermus er varmekjære, så heng opp kassen et sted hvor det er masse sol og hvor de kan være litt i fred. En flaggermuskasse ligner på en flatklemt fuglekasse uten hull, men med åpning under kassen. Du snekrer sammen kassen av to planker med to lister mellom for å danne en åpning på ca 2 cm. Bakveggen skal ha riller og være litt lengere enn forsiden slik at de kan klatre inn.

En ubehandlet planke som er ca. 20 - 30 cm bred og 120 lang

En smal list som er 2 cm tykk og 1 meter lang

Del planken i 1 x 20 cm (tak), 1 x 50 cm (forstykke) og 1 x 60 cm (bakstykke)

Lag riller langs planken på 60 cm med en kniv eller fres.

Del listen i to så du får 2 x 50 cm lister.

Spikre sammen forstykke og bakstykke med listene mellom. Du har må laget et to cm mellomrom mellom plankene.

Mal/beis huset utvendig så den blir så varm som mulig. NB: ikke innvendig.

…flaggermus er fredet i Norge, og halvparten av artene er rødlistede?

…en flaggermus spiser mellom 1000-3000 mygg hver natt.

… flaggermus hjelper til med pollinering av mango og avokado?

Hvorfor ønsker man å invitere inn flaggermusene i skolehagen? Er de et nyttedyr eller skadedyr? Hva spiser flaggermusa? Hva er status for flaggermusene i Norge i dag? Og hvor gammel kan egentlig en flaggermus bli?

https://naturvernforbundet.no/hage/lag-ein-flaggermuskasse-article38667-3649.html

Så rart å være flaggermus
Og flakse rundt fra hus til hus
Og gå til sengs i trærne
Men er det noen som forstår
Hvordan den kan få sove når
Den henger etter tærne?

I skolehagen ønsker vi å invitere inn til et mangfoldig plante og dyreliv. Flaggermusen er en flott beboer å ha, da den hjelper å holde myggbestanden i sjakk. I Norge er flaggermus fredet og her strever de med å finne steder å bo grunne utbygging i leveområdene deres. Det kan dere heldigvis hjelpe til med å forbedre!










Flaggermuskasse

Kapittel 6 i skolehagehåndboka om temaet: fysisk etablering. 

Boka er laget av Økologisk Norge. Den kan også lastes ned i sin helhet eller bestilles i fysisk format om du ønsker det.

Fysisk etablering 

Bland alle ingrediensene i en blender (helst en gammel du ikke skal bruke til mat) til en tykk grønngrå masse. Påfør blandingen med en pensel på et område dere vil dekorere. Det kan være en mur, steinheller eller store steiner. Finn gjerne et område som ikke har så mye sol, da tørker mosen fort ut. Hold den fuktig de første ukene og etter ca. seks uker har dere flott mosegrafitti.

Et lite beger yoghurt naturell
2 kopper vann eller øl

... Banksy og Dolk er kjente street-art kunstnere med samfunnskritiske 

Naturlig og miljøvennlig mosegrafiti er en morsom oppgave for alle elever. Mose trives på steder med mye skygge og fuktighet, så hvis det er vanskelig å få noe til å gro der kan du forsøke deg med mose. Hvis du har en murvegg hvor det allerede er litt mose kan du bruke denne som startkultur til din graffiti.  

Mosegrafitti

Hvilke redskaper er nyttige å ha i skolehagen? Og hvordan kan man best ta vare på dem så de holder lenge? 

Linda Jolly og Marianne Leisner gir her en god innføring i temaet redskaper i skolehagen. Linda Jolly er universitetslektor ved seksjon for læring og lærerutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Marianne Leisner er driftsansvarlig på Gartneriet på Bygdø kongsgård. Sammen underviser de i etterutdanningskurset «økologiske skolehager og bærekraftig læring» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. 

Redskaper

en krans, kjøp eller lag selv av greiner eller hengebjørk. 

ønsket materiale eks havre, blomster eller granbar

Bruk den kjøpte kransen som utgangspunkt eller lag din egen. Det gjør ingenting om den ikke blir helt rund- det viser at den er hjemmelaget. Bestem deg om du vil ha materiale rundt hele eller kun på deler av kransen. Legg på litt og litt om gangen og fest godt med blomstertråd. Det nye laget legges over det gamle og dere fortsetter til dere er fornøyd. Det punktet som blir til slutt kan kamufleres med bånd eller annen pynt. 

Kanskje dette kan være en hyggelig tradisjon for en klasse? De kan lage kranser til alle de andre på skolen

En krans fra skolehagen kan gjenspeile årstiden dere er inne i. På sommeren er den med blomster, høsten med korn eller kongler og vinteren med granbar og lys. Kanskje dere kan lage en til inngangen av skolebygget eller klasserommet? 

Kranser

Huskeliste for en bærekraftig skolehage fra skolehagehåndboka.

Boka er laget av Økologisk Norge. Den kan også lastes ned i sin helhet eller bestilles i fysisk format om du ønsker det.

Huskeliste for en bærekraftig skolehage

Naturmaterialer som pinner, steiner, skjell eller fjær

Begynn med å lage en base, enten du former en sirkel eller bruker pinner. Fest tråder ned fra basen og henge på de materialene du synes er fine. 

En uro kan lages av det du har tilgjengelig i nærmiljøet, enten den blir med lyd eller ikke. Et dekorativt element som enkelt kan alderstipasses

Uro av naturmaterialer

Hvordan lage ringblomstsalve hjemme eller sammen med elevene på skolen? Kursholdere er Marianne Leisner og Linda Jolly. 

Linda Jolly er universitetslektor ved seksjon for læring og lærerutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Marianne Leisner er driftsansvarlig på Gartneriet på Bygdø kongsgård. Sammen underviser de i etterutdanningskurset «økologiske skolehager og bærekraftig læring» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. 

Hvordan lage ringblomstsalve

Mikrogrønt er en aktivitet som egner seg bra i klasserommet, året rundt. Det går fort, det er enkelt, godt, sunt og morsomt. Gjennom å dyrke mikrogrønt tar vi naturen inn i klasserommet og her vil elevene kunne følge vekst- prosessen på nært hold over lengre tid. Det er mange innfallsvinkler og oppgaver man kan knytte til aktiviteten i flere fag. Her er mulighetene mange!
Følg lenken - Gå til ekstern ressurs - for å komme til opplegget. Undervisningsopplegget er utarbeidet av Oslo kommune.

Dyrk mikrogrønt - grønne klasserom hele året! 

Mikrogrønt 



Makrofotografering er spennende, nettopp fordi det fanger de små detaljene vi lett overser i hverdagen. For å få fine makrobilder må man velge seg et interessant utsnitt. Noen ganger kan det være vanskelig å se hva man har tatt bilde av før man zoomer ut og ser hele utsnittet. Det kan være lurt å tenke på og snakke om virkemidler som lys og skygge, utsnitt, fokus, det gylne snitt, linjer og perspektiv. Se på andre makrofotografier og diskuter de ulike virkemidlene i bildene som blir brukt.




Elevene jakter på gode motiver. Når de har funnet et motiv de ønsker å ta bilde av, kan det være lurt å ta flere bilder og prøve ulike virkemidler.




Elevene ser på bildene sine, og velger ut tre bilder. Elevene går sammen med læringspartner og velger her hvert sitt bilde de ønsker å stille ut.

Hvis dere har tilgang på redigeringsprogrammer, kan det være spennende å utforske ulike justeringer og effekter. Her kan det være lurt å sette begrensninger eller kriterier på hvor mye elevene kan redigere bildene, da for mye justeringer kan ta bort “poenget” med makrofoto, hvor det er nettopp de naturlige små detaljene som er viktige.

Skriv ut bildene i farger, gjerne på fotopapir og i god oppløsning. Legg bildene utover gulvet og diskuter dere frem til hvordan dere vil presentere arbeidene deres.



Lag en bildecollage der arbeidene blir satt sammen til en felles klassecollage. Få tak i brukte rammer og ram inn bildene og heng dem på et passende sted på skolen
Utforsk ulike former i naturen. Kanskje et felles tema for bildene kan være geometriske former i naturen?

Elevene skal ut og jakte på de små, vakre detaljene i skolehagen. Ved å ta makrofoto får vi innblikk i en fremmed verden! Utrykket “makrofotografering” brukes om bilder som er tatt på nært hold, ofte av planter, insekter, snøkrystaller eller liknende. Etter å ha tatt bilder, velger elevene ut et bilde hver som skal bli til klassens fotoutstilling.



Makrofoto i skolehagen

Her finner du ni ulike forlag til pedagogiske oppgaver du kan gjennomføre i skolehagen på ungdomsskolen. 

Undervisningsforslag for ungdomsskolen


Et tverrfaglig prosjekt om å designe og produsere et produkt av årets høst i skolehagen. Opplegget omfatter hele prosessen fra idéutvikling til produksjonen av det ferdige produktet. Sluttresultatet i prosjektet er elevenes egne produkter og prosjektet kan avspeile hvordan man kan føre egne ideer ut i livet.

Lærergruppen må vurdere om elevgruppen til slutt skal jobbe med en produkttype eller om det skal være mulig å jobbe med ulike produkttyper. Her kan lærerressurser spille en rolle, men det er uansett viktig å huske på at veien til et godt produkt er kortere om det er tydelig rammer og krav og tett lærerstøtte.

Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring er sentralt i prosjektet og handler på den ene side om å fremme god helse som gir mulighet for å ta ansvarlige valg, og på den annen side om å kunne forstå og kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet bærekraftig utvikling er også tydelig til stede i prosjektet og kan lett fremheves ytterligere hvis dette ønskes.

Det er primært tenkt som et prosjekt på 5.–7. trinn, men mange av oppgavene egner seg for lavere trinn og AKS. Prosjektet er tverrfaglig og inneholder elementer fra naturfag, norsk, matematikk, kunst og håndverk og mat og helse. Man kan velge å bruke flere uker, eller plukke ut enkeltoppgaver.

Dere vil sammen bli klokere på begrepet helse, matproduksjon og tilsetningsstoffer og få erfaringer med det å designe og produsere egne produkter.

Et tverrfaglig prosjekt om å designe og produsere et produkt av årets høst i skolehagen. Opplegget omfatter hele prosessen fra idéutvikling til produksjonen av det ferdige produktet. Sluttresultatet i prosjektet er elevenes egne produkter og prosjektet kan avspeile hvordan man kan føre egne ideer ut i livet.

Følg lenken - Gå til ekstern ressurs - for å komme til opplegget. Undervisningsopplegget er utarbeidet av Oslo kommune.

Høsten - å designe et produkt 

Et eller flere store blader, eks rabarbra. 

Velg er passe stort rabarbra blad. Form en haug av grus og plasser bladet oppå, dette skaper en skålform når det snus. Bland betongen og legg opp bladet. Begynn på midten og jobb deg utover. Forsøk å ikke få betong utenfor bladets kanter. Klapp betongen godt så du får en fin overflate. Spray vann de første dagene og la det herde noen dager. 

Gi fuglene og insektene i skolehagen en liten oase de kan kjøle seg ned i eller slukke tørsten. Et fuglebad kan hente sin form fra rabarbrabladene i skolehagen og bli et dekorativ innslag til glede for store og små. Kanskje de kan støpes i ulike størrelser og monteres så vannet renner innom alle?

Fuglebad i betong

Full digital versjon av "Dyrk framtida - håndbok for å lage skolehage" laget av Økologisk Norge.  Ønsker du en trykket versjon av boken kan den bestilles under fanen "bestill" i menyen.

3. opplag

Dyrk framtida - håndbok for å starte skolehage (full bok)

Ha noen gode stolper som støtter opp portalen din, støp med stolpesko ved behov. La gjerne elevene få tegne forslag til portalen og bruk de ressursene dere kar tilgjengelig på skolen eller i nærmiljøet. Det kan være lurt med 4 stolper som danner rammen rundt portalen. Så er det opp til dere hvor fantasien tar dere. 

Lag fuglekasser eller insektshotell på taket over portalen. 

Ønsk alle velkommen til skolehagen med en vakker portal. Sett fuglekasser på toppen, la humla klatre oppover eller hva med en portal med velduftende roser?

Portal til skolehagen

Klarer dere å finne opprinnelsen til hvor all maten kommer fra? Hvor langt har den reist? Tegn gjerne opp på et kart. Og hvordan ville matpakken sett ut hvis vi ikke hadde import av matvarer?

selvforsyningsgraden i Norge er rekordlav med under 40%

…vårt behov for importvarer gjør oss sårbare i krisesituasjoner?

Hva er fordeler og ulemper med import? Hvilken mat kan vi dyrke i Norge og hvorfor? Er det noen matvarer vi bør spise mer/mindre av? Hva skjer hvis importen stopper opp? Har klimaendringer noen innvirkning på vårt kosthold? Hva skjer hvis det oppstår naturkatastrofer i områder hvor det dyrkes store mengder monokulturer? Har soyaproduksjonen i Brasil noe med Norge å gjøre?

Ta en reise rundt verden og oppdag hvor maten vår kommer fra. Ta utgangspunkt i elevenes matpakker og sjekk opp hvor maten kommer fra? Er de langreise eller kortreiste? Hvordan er sesongen i Norge og ser matpakkene annerledes ut på sommeren og vinteren? 

Oppdrag matpakke!

Mål opp området du vil ha den og plasser gjerne åpningen av spiralen mot nordvest. Dekk området ditt med papp for å unngå ugress. Arbeid deg innover spiralen med å legge på stein og fylle i jord/kvist og kompost. Plasser urtene i system slik at de som trenger mye væte er nederst og de som tåler å tørke ut står øverst. De mest solelskende plasseres slik at de blir mest eksponert og de som må ha litt skygge, får stå delvis i le for solen.

En urtespiral er et dekorativt blikkfang men sørger også for maksimal utnyttelse av mikroklima samt sol- og vannforhold.

Urtespiral

Gå ut i skolehagen etter avblomstring og sank frø. Velg å høste en dag det et tørt. Tips: Et årige blomster er det veldig enkelt å høste fra. 

Klipp et A4 ark i to, slik at du får A5 størrelse. Brett arket i to, og brett en dobbelbrett på langsiden av arket. Du vil nå ha åpning i begge ender av landsiden. Lag en diagonal brett i den ene enden, for så å brette den tilbake og lukke den.

Fyll i med frø. Brett en ny diagonalbrett på andre siden, og brett den diagonale over igjen slik at den bli lukket. Se filmen for mer visuell forklaring. Noter på frøposer hvilke frø du har høstet. 

… frøet inneholder en liten matpakke med næring til planten den første tiden når den spirer? 

Frøet er starten på livet i skolehagen og å senke egne frø er en flott måte å synliggjøre hvilke ressurser som er tilgjengelig og hvor unike de ulike frøene er. 

Samle frø og brette frøpose

Urter, fra skolehagen eller ville vekster

Høst ferske urter etter eget ønske og bland de sammen med salt i en blender. Smaken av urtene vil trekke inn i saltet og sette farge på det. Når alt er blandet må saltet tørkes ved å legges utover en plate. 

Dere kan også lage eget chilisalt eller med løpstikke. 

Forslaget er send inn fra Hagaløkka skole i Asker

Høst urter fra skolehagen og lag deres helt eget salt! Dere kan også variere med ville urter dere har rundt skolehagen og så deres helt unike smak. 

Urtesalt



Gode introduserende spørsmål som elevene kan gruble på:
- Hva trenger planter for å leve?
- Hvordan får planter energi til å vokse?
- Hvorfor heter det fotosyntese? Hva betyr ‘foto’ og ‘syntese’?

Det kan være morsomt å se om elevene klarer å sette sammen formelen på fotosyntesen på egenhånd først. Vis dem deretter formelen med tegninger og snakk om hvilke elementer de manglet.
Gå sammen gjennom hele formelen. Gjør så et eller flere av forsøkene.




1. Fyll syltetøyglasset med vann og legg ned et blad (helt under vannet)

2. Still glasset i direkte sollys og la det stå en time

3. Kikk på bladet med forstørrelsesglasset og forklar hva du ser

La elevene tegne forsøket eller dokumentere med bilder.
Langs kantene av glasset og på bladets overflate kan man se mange små bobler som er det oksygenet som har blitt produsert i fotosyntesen.



Undersøk hvilken betydning lys har for fotosyntesen.
La gjerne elvene jobbe med hypoteser og stille opp sine egne forsøk.
Hvordan kan man undersøke dette?

1. Fyll 3 syltetøyglass med vann
2. Legg et blad i hvert glass
3. Oppstill 3 ulike miljøer
- still det ene glasset i direkte sollys
- still glass nummer 2 i mørke
- still glass nummer 3 i skyggen (under et kjøkkenhåndkle eller en farget pose)

4. Vent en time.

5. Still glassene opp på rekke i skyggen og undersøk dem for oksygenbobler med forstørrelsesglasset. Tell boblene og finn ut hvor det er flest. Hva viser forsøket?

6. Tegn forsøket eller dokumenter med bilder og skriv ned i et skjema hva du har funnet ut.





Oppstill et forsøk hvor dere undersøker ulike blader.
Finn blader fra forskjellige trær, urter eller planter fra skolehagen.

Det er lurt å jobbe litt med kjemi, atomer og molekyler for å forstå hele formelen.

Prosessen kan vises på mange ulike kreative måter: tegneserie, stop-motion film, sang osv.

Fotosyntesen er grunnlaget for livet på jorda. Men hva er det med denne kjemiske prosessen? Hvordan fungerer den og hva trenger egentlig planter for å leve? Her finner du forsøk som kan bidra til forståelsen av fotosyntesen.

Fotosyntesen

1) Hva er Landart? La elevene undersøke dette. Det finnes mange inspirerende bilder og filmer på internett (se ekstern lenke for inspirasjon).

2) Finn et område og saml sammen materiale

3) Utfør oppgaven.

4) Vis frem – og dokumenter verket.

Oppgaven kan være både konkret og abstrakt.
Med landart kan man også fortelle historier så du kan la elevene dine formidle eksempelvis eventyr. 

Forslag til oppgaver: 
- Skap en stemning 
- Presentasjon av årstiden 
- Lag et menneske/dyr 
- Få frem et budskap 
- Vis fortellingen om de tre bukkene bruse 

Land art er en retning i moderne billedkunst. Land art - eller stedskunst - er en type kunst, hvor kunstneren arbeider i, med og på naturen. Når man lager landart, samles inn ulike materialer i naturen (stein, pinner, kongler, blader osv.) og disse brukes til å skape verket. Naturlige elementer settes sammen til vakre former, mønstre og installasjoner. Verkene kan lages todimensjonalt på bakken, eller tredimensjonalt ved at man stabler materialene sammen på bestemte måter. 
Å gjøre landart med elevene krever lite utstyr og egner seg godt som aktivitet i skolehage-sammenheng. Det er en fin aktivitet hvis elevene jobber på ulike stasjoner. De ulike årstidene tilbyr ulike farger, materiell og muligheter. 




Land art

Fire ungdommer lærer gjennom praksis hva levende jord er, hvilken betydning den har for mennesker og dyr og hvordan vi kan ta vare på den for fremtiden. Levende jord er selve grunnlaget for næringsrik og sunn mat til mennesker og husdyr.

Filmen er egnet til bruk i undervisning og til opplæring i skolehagesammenheng.

Filmen er produsert av Emil Mohr og NMBU Læringssenteret på oppdrag fra Ole Erik Siem. Ansvarlig for filmen er InMo DA.

"Levende jord" kan lastes ned gratis fra:

Levende jord - en film for og med ungdom

Å ha insekter i skolehagen er helt avgjørende for å få til en god hage. Bier har levd på jorda i millioner av år, og oppsto samtidig som blomsterplantene. I dag trues biene, og flere andre insektarter er i ferd med å forsvinne på grunn av menneskelig aktivitet og miljøproblemer.

Å legge til rette for bier og insekter i hagen er både lærerikt, gøy og viktig for både hagen og miljøet. Her følger noen opplegg og aktiviteter dere kan gjøre i skolehagen. Vi har også lagt ved lenker til flere andre undervisningsopplegg om bier.

Et tverrfaglig undervisningopplegg om blomster og bier. Følg lenken - Gå til ekstern ressurs - for å komme til opplegget. Undervisningsopplegget er utarbeidet av Oslo kommune.

Blomster og bier 

Meitemark (grav selv eller kjøp på fiskebutikk) 

To plastbokser i lik størrelse som kan stå oppi hverandre

Finn er sted med meitemark og grav opp. Ta med noe av den jorden tilbake da de trives godt i dette jordsmonnet. 

Skyll boksene/bøttene dere skal bruke til meitemarkfarmen.

Kle et bord med papir eller annet dekke slik at vi unngår søl.

Bor eller hamre noen hull i bunnen av den ene boksen/bøtten. Dette kan lærer/assistent gjøre på de minste trinnene, eldre elever kan gjøre selv under oppsyn. Bor omtrent ett hull pr. 2 cm. Dette kan gjøres på øyemål, eller elevene kan måle opp og markere hvor de skal bore. Bruk da linjal og tusj til å markere.

Bor luftehull i lokket på boksen/bøtta.

Sett boksen/bøtta med hull i ned i den andre boksen. Pass på at det er luft mellom boksene, slik at vannet får plass til å renne ut i den nederste boksen. Hvis de står helt tett oppi hverandre, kan du putte steiner, klosser og lignende mellom boksene for å få luft imellom.

Klipp ut en papplate som passer i bunnen av boksen.

Klipp papir eller papp i små strimler. Bruk gjerne tomme eggekartonger eller pappen i midten av dorullen, da meitemarken ser ut til å like dette ekstra godt.

Ha alt papiret/pappen og papplaten i vann slik at de blir ordentlige fuktige, ca. 15.min.

Klem ut ekstra vann av papplaten og dekk den øverste boksen (den med hull i) med papplaten. Den skal dekke hele bunnen.

Legg i papiret/pappen og jord. Det skal være ca. 50/50 jord og papir/papp.

Ta en fuktig avis eller papplate og dekk over alt slik at meitemarken får det mørkt.

Ha på lokket og sett boksen et sted med ca. 20 grader.

Det er viktig å sjekke ukentlig om marken har det bra, om de trenger mer matavfall og om det er fuktig. Bruk gjerne dette til loggføring enten av lærer/assistent eller at elevene gjør det selv.

Når våren kommer, kan dere slippe ut marken og utnytte næringen dere har fått i løpet av vinteren. Plukk ut eventuelle rester av matavfall.

Skill boksene fra hverandre. Pass på: det er vann i nederste beholder, den såkalte "mark-teen".

Bland en del av "mark-teen" ut med 20 deler vann og bruk denne som næring til plantene deres.

Jorden som er igjen nå er meget næringsrik. Mye av jorden er nå meitemarkbæsj, som er meget næringsrik jord. Hell jorden og markene utover jorden i skolehagen. Fordel den godt rundt i den eksisterende jorden

Bruk helst mørke bokser til meitemarkfarmen da marken liker seg best i mørket.

Sjekk ut hva marken liker og ikke liker av matavfall, dette for at marken skal trives best mulig og ikke stikke av.

Ikke sett boksen i sola, da blir det for varmt for marken.

Mat marken med et tynt lag med matavfall slik at det ikke blir mugg i boksen.

Hvis det er mye vann (mark-te) i bunnen, kan dere tømme ut og bruke det til næring når det er utvannet 1/20.

Vi sanker meitemarker, bruker materialer vi vanligvis kaster og matavfall til å lage en bærekraftig næringsmaskin. Vi bruker naturens egne næringsmaskiner, nemlig meitemarken, til å produsere næring til plantene våre. Vi lærer om et insekt som vi alle har et forhold til, men få vet mye om.

Meitemarkkompost

Er ville vekster relevant for skolehagen? 


Andrea Shaw, Norges sopp- og nyttevekstforening



Biologisk mangfold - fra gård til gaffel

 
Mathilde Ekeland & Ida B. Solum, Økologisk Norge



Biologisk mangfold og økologiske sammenhenger

Se hele seminaret fra 2023

Skolehageseminaret 2023

Naturmaterialer som pinner, leire, siv, ved osv.

Snekre sammen en ramme i ønsket mål, gjerne med minst 10 cm dybde. Del opp i ulike rom som du kan fylle med forskjellige materialer. Monter en bakside på huset også så du holder tingene på plass. Kanskje dere har noen gamle skuffer som kan få et nytt liv?

Bruk små stokker du borrer hull i, med ulike diameter fra 6-10mm. Fyll med kongler og siv. De kan du gjerne sette hønsenetting foran så det ikke faller ut.

Heng hotellet på en solrik vegg mot sør. 

… arealendring og tap av bosted er en stor utfordring for villbier og humler?

… mange solitærbier liker å grave seg ned i sand?

…insektene bosetter seg ikke der, men legger fra seg eggene sine

https://www.nhm.uio.no/fakta/botanikk/nyheter/2016/lag-et-insektshotell.html

Tilrettelegg for insekter i skolehagen ved å lage insektshotell. Hvem flytter inn hvor? Undersøk også hvordan insektene lever vilt i naturen, når de ikke bor på hotellet. Husk å følge med på hvem som sjekker inn og ut av hotellet gjennom året. Bier, sommerfugler, biller og andre småkryp foretrekker litt ulike boforhold og her er det kun fantasien som setter begrensninger. 

Insektshotell

Tips til praktisk undervisning i skolehagen, fra skolehagehåndboka. 

Boka er laget av Økologisk Norge. Den kan også lastes ned i sin helhet eller bestilles i fysisk format om du ønsker det.

Tips til praktisk undervisning i skolehagen

Du kan lage mat av marikåpe, skvallerkål, geitrams, bjørk, engfiol, løkurt, ryllik, mjødurt, prestekrage og mange flere. 

Her følger oppskrifter på hva du kan bruke løvetann til.  

Knip blomstene og sjekk at de er uten småkryp. Hell over kokende vann og la de trekke i 5-10 min. Smak til med honning. 

Ha blomstene i en kjele, og få med minst mulig av det grønne. Hell over vann og kok opp. Ha i sitronsaften og la det småkoke i 1- 2 t. Ta den av platen og la den trekke noen timer. Sil av blomstene og kok sammen med sukkeret. La det koke inn til sirupkonsistens. Avkjøl og hell på godt rengjorte glass. Oppbevares kjølig. 

 "fra naturens spiskammers" av Anne Mæhlum og Nina og Jim Dreyer Hensley. 

... løvetann har høy innhold av vitaminer, mineraler og karbohydrater og kan virke mot skjørbuk. 

...er kraftig vanndrivende, så ikke drikk løvetann te på kvelden. 

... røttene kan skrelles og kokes som rotgrønnsak. 

Ugress er vekster som vokser på feil sted- feil i forhold til hvem? Plantene som er voksevillige og som sprer seg lett kan fort bli uønsket, men de kan også være en god ressurs og veldig velsmakende. 

Ville vekster og ugress til matauk

Bland sammen leire og jord i en bolle og tilsett vann til du får en sammenhengende deig. Tilsett blomsterfrø og bland det sammen. Rull sammen kuler på størrelse med en cherrytomat. Hvis de er for store kan frøene begynne å spire før leiren tørker. Legg dem til tørk. Når de skal brukes kastes de ut i et bedd, en skråning, forlatt park eller grøft også vil naturen gå sin gang.

…kasting av frøbomber er den del av «Gerilja gardening» bevegelsen?

 https://matjungelen.no/for-sfo/aktivitetsopplegg/frobomber/

Lag grønne og spirende (frø)bomber som kan eksplodere i nabolaget og forvandle det til en velduftende og frodig grønn lunge. Alle liker blomster- både store og små, summende og brummende.

Frøbomber

Kapittel 12 i skolehagehåndboka om temaet: dyr i skolehagen.

Boka er laget av Økologisk Norge. Den kan også lastes ned i sin helhet eller bestilles i fysisk format om du ønsker det.

Skolehager i Norge

Ressursbiblioteket

Skolehager på andelslandbruk

Hva er en skolehage?

Gjødselskjema

Hvordan samle og tørke egne frø

Kort innføring i økologisk dyrking

Gjørmepai

Hvordan bruke urter

Dyrkeleksikon PDF

Samplanting

Flaggermuskasse

Fysisk etablering

Mosegrafitti

Redskaper

Kranser

Huskeliste for en bærekraftig skolehage

Uro av naturmaterialer

Hvordan lage ringblomstsalve

Mikrogrønt

Makrofoto i skolehagen

Undervisningsforslag for ungdomsskolen

Høsten - å designe et produkt

Fuglebad i betong

Dyrk framtida - håndbok for å starte skolehage (full bok)

Portal til skolehagen

Oppdrag matpakke!

Urtespiral

Samle frø og brette frøpose

Urtesalt

Fotosyntesen

Land art

Levende jord - en film for og med ungdom

Blomster og bier

Meitemarkkompost

Skolehageseminaret 2023

Insektshotell

Tips til praktisk undervisning i skolehagen

Ville vekster og ugress til matauk

Frøbomber

Dyr i skolehagen

Fagfornyelsen og skolehagen

Sette poteter og hestebønner

Fuglekasser

En verden av frø

Hjemmelaget insektsspray

Grønnsakstrykk

Gulrot i melkekartonger

Skolehagens teblanding

Studer frø og spirer

Matlaging i skolehagen

Lag en solgrill

Så solsikker og mål høyden

Hvordan så direkte på friland

Organisering og planlegging

Matstasjon for fugler

Høsten

Den internasjonale skolehagen

Herbarium

Kompost og jordforbedring

Blindsmaking

Tang som plantenæring

God jord

Avispotter

Regnbuejakt

Ringblomstsalve

Koke egg i komposten

Blomsterregnbue

Loddtrekningen

Planlegging og kartlegging av skolehagen

Bier i skolehagen

Jakten på insekter

Undervisning og formidling

De tre søstrene

Gjødselseksperiment

Kompostkake

Undervisningsforslag til barneskolen

Hvor kommer maten fra?

Mitt sted

Epleprosjekt