Skadedyr

Økologisk plantevern = naturlig bekjempningsmetoder
Om man tilrettelegger for gode dyrkingsforhold ved å bruke gode frø, sunne småplanter, naturlig og balansert gjødsel, og i tillegg bruker insektsduk på noen av de mest utsatte plantene, så kommer man langt. Et aktivt vekstskifte bidrar i tillegg til at man i enda større grad kan holde mange sykdommer unna. Det er summen av alle tiltak som bidrar til en sunnere hage!

Men, det går selvsagt en grense for alt. Det er ikke så motiverende å oppleve at kålmøllens larver har satt i seg hele kålbedet i løpet av sommerferien, eller at sneglene spiste opp gulrotspirene for tredje gang. Enkelte tiltak er derfor lurt å igangsette for å sikre at dere får nyte fruktene av arbeidet dere har lagt ned.

Under følger noen tekster om de vanligste skadegjørerne og noen tips til hvordan unngå dem.

Snegler

Snegler er viktige nedbrytere og hører til i økosystemene våre. De er også mat til fugler, pinnsvin, grevlinger og insekter. Men et fåtall sneglearter kan gjøre mye skade i hagen. De beryktede brunskogsneglene og de mindre åkersneglene kan raskt ødelegge både avlinger og dyrkeglede.

Planter kan være mer eller mindre utsatt for snegleangrep, men et generelt råd er at større planter har større motstandskraft enn små spirer. Hvis dere er plaget med mye snegler er det derfor lurt å så så mye som mulig innendørs i potter eller melkekartonger først, og plante ut etter noen uker når plantene har kommet opp. Hvis skolehagen grenser til skog- eller beiteområder gjør dere lurt i å anlegge en bufferstripe mellom dette og hagen deres, hvor gresset holdes kortklippet slik at sneglene ikke får like enkel tilgang til godsakene.

De fleste sverger til bekjempelse for å redusere bestanden. Den beste måten er å kappe sneglen i to (rett bak hodet) med en skarp saks eller spade. Komposter er fine samlesteder, så en regnværsdag kan man finne mange snegler å avlive der.

Vil dere gå hardere til verks kan dere bruke et preparat som heter Ferramol. Det er små, blå pellets som strøs ut på sneglenes gjemmesteder, gjerne rett etter et regnvær. Det aktive stoffet er jernfosfat, som blokkerer sult- og tørstfølelsen hos sneglen etter at den har spist middelet. Sneglen trekker seg tilbake og til slutt dør den. Jernfosfat er godkjent for økologisk dyrking.

Er dere virkelig plaget kan dere også vurdere Nemaslug. Dette middelet inneholder mengder av en spesiell type nematode, en bitteliten rundorm som lever i jorda. Nemaslug blandes med vann og vannes ut på strategiske steder, eller så kan dere blande Nemaslug med åte (for eksempel hundemat eller øl) og sette ut. Når sneglene forsyner seg av åtet blir de infisert av nematodene, som vel inne i sneglens tarmsystem skiller ut en gift. Den døde sneglen vil bli spist av andre snegler, og så spres giften blant sneglene. Nematoder har best virkning mot små snegler, og bør derfor brukes enten tidlig eller sent i sesongen.

Hvis du vil fordype deg i sneglebekjempelse har Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) laget en hel guide, som du finner her.

Rådyr

Rådyr kan bli innpåslitne og mumser gjerne både på blomster, grønnsaker, busker og trær. Et gjerde holder effektivt rådyrene ute, og kan være et godt alternativ hvis det er mulig for dere å gjerde inn hele hagen. Stolper med plastnetting mellom er et rimeligere alternativ enn stålnett. Fiberduk over de mest utsatte (eller verdifulle) plantene hjelper også, eller provisoriske gjerder av kompostgitter.

Jordrotter

Jordrotter lager ganger i jorda og spiser planterøtter, rotknoller og andre plantedeler. Spesielt etter vinteren merkes deres fremfart i hagen tydelig. De kan gjøre stor skade på busker og trær, men også urter, poteter og andre grønnsaker i hagen. De liker seg ekstra godt under markduk og jorddekke. Jordrottene er det vanskelig å bli kvitt, men som med alle smågnagere så svinger bestanden fra år til år.

Det finnes mange ulike produkter som sies å kunne skremme vekk jordrotter, men ingen har bevist effekt. Er dere veldig plaget av jordrotter er det mulig å beskytte busker og trær med netting rundt selve rotklumpen ved planting. Hunder, katter, rovfugler, måker og rev jakter på jordrotter, så disse kan gjerne inviteres inn i hagen. Jevnlig jordbearbeiding med fres eller plog vil også hjelpe. Klappfeller for jordrotter som plasseres ned i gangene deres hjelper godt, spesielt hvis det gjøres tidlig i sesongen. For mindre områder er det også mulig å stenge dem ute med hjelp av spesielle gjerder, som går ned et stykke i jorda.

Flyvende skadedyr

Som oftest er det larvene til ulike typer insekter som gjør skade. Eggene leggs på vertsplanten og larvene klekkes midt i matfatet. Larver har stor appetitt, og vil det virkelig ikke kan hele planter gå dukken. Kålvekstene er spesielt utsatt, og her kan dere få besøk finnes det både kålmøll, stor og liten kålsommerfugl og kålflue. De svermer (legger egg) på litt ulike tidspunkter. Kålmøllen kommer tidlig mens kålsommerfuglen kommer senere på sommeren. Kålmøllen har lysegrønne larver, mens larven til kålsommerfuglen grønn og litt hårete, og med en gul stripe på ryggen.

For de aller fleste flyvende skadedyr er det mest effektive dere kan gjøre å dekke plantene med fiberduk eller insektsnett, helt fra såing eller utplanting. Under fiberduken blir det fuktig og varmt, mens nettet er luftigere. For kålvekster er nett bedre enn fiberduk, siden kålen ikker så altfor glad i sterk varme. Nett er imidlertid dyrere, men kan i gjengjeld ofte brukes flere sesonger.

Minst arbeidskrevende er det å bare legge duken eller nettet passe stramt over plantene og forankre godt på sidene for eksempel med større steiner, murstein eller lignende. Husk å slippe opp ettersom plantene vokser – duken går lett i stykker hvis den sitter for løst på fra start. Men det er greit å vite at hvis duken ligger rett på plantene kan kålmøllen faktisk legge egg gjennom.

Vil dere ha best mulig effekt setter dere heller opp bøyler eller noe annet som duken kan hvile på. Det finnes ferdige bøyler å kjøpe til formålet, eller de kan lages selv med hjelp av for eksempel 4 mm ståltråd kuttet i 1,5-2 meter lange bøyler. Bøylene settes ned i jorda over bedet eller plantestedet, med for eksempel 1 meters mellomrom. I små hager kan man forstås plukke larvene forhånd (og for eksempel tråkke på dem), men husk at en gjeng larver uten tilsyn i sommerferien fort gjøre mye skade.

Hvor lenge skal dere beholde duken på? Den bør helst ligge på så lenge som mulig, men mot slutten av sesongen når temperaturen kryper nedover pleier skadedyrpresset å gå ned betydelig. I september tør dere kanskje å ta av duken. Det underletter høsting, og hagen ser finere ut.

Bladlus

Bladlus lever av å suge plantesaft fra levende planter. De finnes både grønne, svarte, røde og brune sorter. Angrep fra bladlus blir ofte verre på tørre somre. Derfor kan det å vanne i tørkeperioder forebygge angrep. Bladlusen har også naturlige fiender i form av marihøner, blomsterfluer og snylteveps, så legge dere til rette for en mangfoldig hage er sjansen større for at disse er tilstede. Store angrep av bladlus vil hemme plantene, og i noen tilfeller kan også bladlus spre virus. Innendørs er det vanlig å få problem med bladlus, på grunn av mangelen på naturlige fiender. Har dere store angrep av bladlus kan det hjelpe å spyle hele plantene med en så kraftig vannstråle som mulig, og deretter dusje alle bladene med en blanding av 5 liter vann, 1 1/2 dl rapsolje, 1 dl grønnsåpe, 1/2 ts bakepulver og 1 dråpe håndoppvaskmiddel (oppskrift fra Naturvernforbundet). Ansamlinger av lus kan også strykes vekk fra plantene eller knuses med fingrene.

Myrstankelbein

Kanskje en litt uventet skadegjører, men larvene til myrstankelbeinet er fryktelig glupske. De lubne, gråbrune larvene kan man finne i jorda tidlig vår, hvor de spiser på røtter, rothals og spirer til de aller fleste plantene. Angrep skjer kun tidlig i sesongen (april-juni), før larvene forpupper seg. Kystområder med milde vintre og mye nedbør er mest utsatte. Siden larvene overvintrer som små larver i jorda, hjelper det dessverre ikke å dekke med duk. Fugler spiser larvene, så inviter gjerne fugler inn i hagen gjennom å sette opp fuglekasser. Heldigvis er angrepene ofte periodiske, og det pleier ikke å være angrep hvert år.

Jordlopper

Jordloppene er en type biller som liker seg best når det er varmt og tørt. De er små og blanke, og stryker du med hånda over plantene kan du se dem hoppe vekk. Spesielt tidlig på våren kan jordloppene gjøre skade, og da særlig på helt ferske, små spirer. De spiser små hull i bladene og på riktig små planter kan de gjøre stor skade. Har plantene rukket å få litt størrelse er det som regel ikke noe problem. Fiberduk eller insektsnett hjelper hvis det legges på direkte etter såing. Har dere fått angrep hjelper det også å spyle med vann. Dusj plantene med så hard stråle dere tør, og så ofte dere orker, så gjør du forholdene dårligere for jordloppene.

Ugress

Ugras er rett og slett en uønsket plante, eller en plante som vokser på feil sted. Vi skiller ofte mellom rotugras som spres med rotdeler eller utløpere, og frøugras som hovedsakelig spres med frø. Rotugraset må graves opp og fjernes i sin helhet for å bli kvitt. Ettårig frøugras holder det med å slå, hakke eller vende ned i jorda før blomstring og frøsetting.

Har man gjort en god jobb på starten av sesongen med å fjerne rotugras blir det betydelig lettere senere i sesongen. Det beste er å grave gjennom området før såing eller utplanting, og fjerne alle røtter man ser. Greip er et godt verktøy for å vippe opp hele jordklumper med mye ugressrøtter. Skill røttene fra jorda gjennom å slå litt på jordklumpen og «sålde» jorda mellom piggene.

I begynnelsen av sesongen er grønnsakplantene fortsatt små og ugressfjerning er viktigst. Litt senere har forhåpentligvis grønnsakene tatt overhånd, og de større plantene konkurrerer betydelig bedre med ugresset. Da kan det bli god avling selv med mye ugress.

Har dere spesielt vanskelige områder kan dere vurdere å brakklegge, gjerne to fulle sesonger for best effekt. Hele området må dekkes av noe som ikke slipper gjennom lys, som siloduk eller en tjukkere, svart markduk. Har dere mindre ugressområder kan dere også dekke jorda med et tjukt lag med aviser eller papp som så dekkes med halm, tørre løv eller andre planterester. Sørg for god overlapp mellom avisene eller pappen i det første laget, sånn at det ikke er noen gliper mellom. Samme fremgangsmåte kan dere også benytte mellom litt større planter som allerede er i vekst. Ugresset pleier å finne en vei til slutt, men det blir i alle fall betydelig hemmet.

Mer informasjon om skadegjørere

For den som vil gå dypere i både ugrashåndtering og skadedyrsbekjempelse har Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) laget boka «Plantevern i grønnsaker» som er tilgjengelig for gratis nedlasting her. Her kan dere bruke søkefunksjonen og søke på spesielle ugressarter, plantesykdommer eller kulturer.