I naturen vil bar jord alltid gro igjen. Det vil også bar jord i grønnsakshagen. Ved å dekke jorda med levende planter, eller døde planter som halm, gressavklipp eller løv gjør vi jorda vår en tjeneste. Faktisk, en hel del av tjenester, for jorda holder da bedre på fuktighet, dekket vil holde ugress unna, det kan gi næring til jordlivet og det reduserer erosjon av jorda fra vind, luft og vann, for å nevne noe. Jordorganismene og meitemarken har det også bedre under dekke.

Her er noen ulike forslag til hva som kan brukes som jorddekke:

• Halm eller gamle rundballer
• Løv
• Tørt gress og andre planterester
• Planter dere kan sanke i litt større mengder av fra nærområdet, for eksempel tang eller einstape, en type breine som man kan finne i store bestand i skoger og langs beitemarker. Husk å spørre markeier om lov først.
• Ferskt gressklipp
• Ull

Grønngjødsling er å bruke plantemasse som gjødsel. Når plantemassen blir liggende på bakken i stedet for å høstes, gir det verdifull næring til jorda, og dermed til neste års avling.

Grønngjødsling kan bidra til en hel del andre gode effekter, som å binde nitrogen fra lufta, «fange» overskytende næring i jorda, forbedre jordstrukturen og jordlivet, forebygge erosjon og å tilføre mer organisk materiale. Grønngjødslingen kan sås tidlig vår, på sommeren eller om høsten.

Grønngjødsling er ikke vanskelig, og det finnes gode frøblandinger akkurat til dette formålet. Les mer om grønngjødsling her: www.agropub.no/fagartikler/gronngjodsel.

I økologisk landbruk er det viktig å rullere på hvor man dyrker lignende ettårige vekster fra år til år. Lignende plantefamilier har ofte lignende næringsbehov, sykdommer eller kan bli angrepet av like skadedyr. Ved å rullere på plantesortene som dyrkes på ett sted, så får man unngått en del uheldige effekter og nyttegjort seg av gode effekter. Næringskrevende vekster er lure å dyrke etter belgvekster eller grønngjødsling som binder nitrogen i jorda.

Et eksempel på vekstskifte er:

• År 1: Belgvekster (som erter, bønner)
• År 2: Kålvekster (grønnkål, hodekål, brokkoli)
• År 3: Potet
• År 4: Gulrot/løk (gulrot, hvitløk, gul/rød løk, selleri)

I økologisk produksjon og hagebruk forsøker vi først og fremst å forebygge «skadegjørernes» inntreden, istedenfor for å sprøyte på kjemiske sprøytemidler etter at de har dukket opp, som i konvensjonell produksjon.

Om man tilrettelegger for gode dyrkingsforhold ved å bruke gode frø, sunne småplanter, naturlig og balansert gjødsel, og i tillegg bruker insektsduk på noen av de mest utsatte plantene, så kommer man langt. Et aktivt vekstskifte bidrar i tillegg til at man i enda større grad kan holde mange sykdommer unna. Det er summen av alle tiltak som bidrar til en sunnere hage!

Skolehagen er en del av et større økosystem, og hvor opptatt skal man egentlig være av å holde hagen «plettfri»? Litt hull i salaten og noen larver i brokkolien går helt fint, og det er mye læringspotensiale i å undersøke samspillet mellom dyr, insekter, planter og mikroorganismer. Man kan si at det økologiske nærmiljøet også tar del i skolehageprosjektet på sitt vis, og kan vel da også få en smak av hagen?

Men, det går selvsagt en grense for alt, så enkelte tiltak er det lurt å igangsette. Kålen er spesielt utsatt for skadeinsekter og kan med fordel dekkes med insektsduk. Brunsnegler er et kapittel for seg selv, og det finnes mange ulike økologiske bekjempningsmetoder, som for eksempel mekanisk fjerning. Rådyr kan være veldig nærgående mange steder, og et høyt gjerde på minst to meter hjelper godt på vei. Når det gjelder plantesykdommer er dette et stort tema, hvor vi anbefaler nettstedet www.agropub.no for videre lesning.