Klima
Urtene under spenner fra de som ikke tåler frost i det hele tatt og må overvintre inne, til de som kan dyrkes i hele landet.
Må overvintres frostfritt og derfor dyrkes i potte: rosmarin, laubærblad, sitronverbena
Varmekrevende (kan evt. dyrkes i potter i kaldere strøk): anisisop, basilikum, fransk estragon, oregano, timian, sitronmelisse. Dyrkes i kyststrøk, på Østlandet og i Trøndelag.
Passer i hele landet: bergmynte (vill oregano) dill, fennikel, gressløk, karve, kjørvel, koriander, kryptimian, kvann, løpstikke, mynte, isop
Gjødsel
Litt kompost, for eksempel 2-3 kg per m2 på våren eller høsten er som regel nok til urtebedet. Hvis dere bruker husdyrmøkk bør den være kompostert. Hvis dere heller vil bruke tang kan dere vurdere om den skal komposteres først så den er lettere å spre mellom plantene. Den kan også kvernes med kompostkvern eller kjør over den med gressklipperen. Spre det som tilsvarer et ca. 10 cm tykt lag. Hvis det vokser dårlig i urtebedet kan 5 cm gressklipp tidlig i sesongen få fart på sakene. Knust eggeskall er noe de fleste urter setter pris på og hvis timian, rosmarin, salvie, oregano og salvie mistrives kan det være en idé å kalke litt forsiktig. Hvis dere skal dyrke mange omganger dill er det lurt å gjødsle litt mellom omgangene da den vokser seg stor.
Vann
Urtebedet bør ha godt drenert jord som gjør det lettere for urtene å overvintre. Generelt sett kan man si at krydderurtene ikke liker å ha det for fuktig, men de må vannes ved tørke og det fins noen unntak fra reglen.
Jevnt fuktig jord gir best resultat for disse: anisisop, basilikum, dill, fennikel, løpstikke (dype røtter så klarer seg selv ganske lenge), koriander, persille.
Luking
Der de flerårige krydderurtene vokser kan det fort bli ugressproblemer om dere ikke ligger i forkant. Det er ikke fordi bedet er spesielt utsatt, men fordi ugress med dype røtter ofte får godt fotfeste før man oppdager dem. Plasser bedet godt synlig så lukingen ikke går i glemmeboka eller legg markduk og plant urtene i hull i duken. Det passer god for de fleste med unntak av dill og koriander som bør direktesåes, men så gjerne i markdekkehull, og da flere frø i hvert hull. Koriander og dill er det best å så i flere omganger for så å høste hele planta.
Skadedyr
Urter er stort sett hardføre og lite angrepet av skadedyr og plantesykdommer. Akkurat som med blomster bidrar urtene med farger og dufter i hagen som lokker til seg ulike slags flyvende og krypende insekter og nyttedyr. En mangfoldig hage vil ha en bedre evne til å regulere skadedyr og holde disse på et nivå som vi kan leve med.
Klipping og høsting
Urtene tar seg best ut om de klippes en gang sent på våren. De flerårige som skyter fra bakken kan klippes helt ned: gressløk, estragon, mynte, sitronmelisse, løpstikke.
Vedaktige urter klippes ned til ca. halvparten av størrelsen. Ikke klipp helt ned til de groveste grenene. Der setter de lite nye skudd. Dette gjelder: isop, lavendel, salvie, timian, rosmarin og oregano.
Persille vokser i rosetter. Ta de ytterste stilkene og la de i midten stå og vokse seg store. Koriander og dill er det best å direkteså i flere omganger for så å høste hele planta.
Urtene har best smak før de blomstrer. Høst på forsommeren om dere skal høste store mengder for å tørke. Utover det høster dere små mengder hele sommerhalvåret. Lufttørk eller tørk på lav temperatur (30 – 40°C).
Ikke høst mye av flerårige planter for sent på året. Gi dem 3 – 4 uker før den første frosten pleier å komme og ikke skjær dem for langt ned. La minst 10 – 15 cm stå.
Dill
Ettårig
- Radavstand: 25 cm (35 cm om dere skal dyrke krondill)
- Så frøenemed ca. 2 cm mellomrom i raden
- Planteavstand for krondill: 15 cm.
Det går fort å dyrke dill som vi bruker mest til potetretter, fisk og annen sjømat. Kanskje dere vil lage eget potetgull med dillsmak? Dill kan dyrkes i hele landet og i godt vær får dere en god avling på 4 - 6 uker Om den får stå lenger danner den fantastisk vakre blomsterskjermer som virkelig pynter opp maten. Kanskje der kan rekke en omgang før sommerferien, eller så med en gang dere er tilbake på skolen. Dill må ha god, løs og næringsrik jord. Den liker ikke å tørke og vokser ofte best sammen med andre planter som gir litt skygge til jorden der den står. Det er gunstig med markdekke om dere ikke er plaget av snegler.
Estragon
Flerårig
- Planteavstand: 30 – 40 cm
Det fins en russisk estragon som kan dyrkes i hele landet, men har ikke samme bruksområde på kjøkkenet. Den er litt bitter og en anelse syrlig og ikke samme aroma som den franske. Når det er sagt vokser den veldig villig. Den franske estragonen, bernaisesaus-urten, er mer varmekjær, men kan finne på å overvintre påsteder med bra snødekke om vinteren. Fransk estragon er steril så hvis dere finner estragonfrø er det ikke den franske. Den oppformeres som regel med stiklinger eller rotskudd Kjøp planter, (del de store) eller ta stiklinger. Estragon brukes med kalv, kylling, fisk, egg eller i supper. For eksempel brokkolisuppe.
Gressløk
Fleråring
Planteavstand: 25 cm
Gressløken er en trofast bidragsyter i urtebedet. Den kommer igjen år etter år, krever ikke mye og den er ganske populær hos barna, kanskje fordi den smaker litt søtt i tillegg til løksmaken. Den raskeste måten å få en stor og flott gressløkplante er å dele en gammel plante. Det er beste å dele dem på våren eller høsten. Om dere vil så sprer dere ca. 50 over jorda i en potte og dekker med ca. 1 cm jord. For å ha fin gressløk hele sesongen må den klippes helt ned en gang i blant så stilkene ikke blir for grove. Hvis den får stå uklipt blomstrer den med spiselige blomster som humler og bier gjerne besøker. Prøv også å dyrke kinesisk gressløk som smaker mer hvitløk. Gressløk kan brukes i en mengde retter.
Koriander
Ettårig
Planteavstand: 5- 20 cm (5 cm for Urter eller krydderplanter
Dill, estragon, gressløk, løpestikke, mynte, pipeløk, persille, oregano, salvie, timian.
Med et urtebed kan dere forsyne en hel skole med garnityr og smaksopplevelser selv på ganske liten plass. Urtebedet bør ligge på en solfylt plass med mindre dere kun dyrker vekster som klarer seg med halvskygge. bladkoriander, tetterepotte, 20 cm for frødyrking)
Allerede for 3000 år siden dyrket egypterne koriander. Det er ett av verdens mest populære krydder og den er både elsket og hatet. Så koriander i flere omganger for å få koriander både før og etter sommerferien. Så så fort det blir varmt i jorda på våren, og en runde til så fort dere rekker i slutten av juli eller i august. Den går fort i blomst i varmen midtsommers, og endrer smak når den tørker. Koriander brukes i dipper, wok, indiske gryter, sammen med tomater og mye annet.
Løpstikke
Flerårig
Planteavstand: 60 – 80 cm
Løpstikke har kraftig smak og kraftig vekst. Den kan bli opp til 2 meter høy og den trives og brer seg gjerne utover. Skjær den helt ned sent på våren så blir den ikke så fort stygg. Den blir gul av tørke og etter blomstring. Den vil ha fuktig og næringsrik jord og tåler halvskygge. Løpstikke er buljongkrydderet. Det er som regel den som gir buljong sin karakteristiske smak og kalles i noen land for “buljongurt”. Bruk den i supper, gryter, urtesalt og marinader.
Mynte
Flerårig
Planteavstand: 20 – 30 cm
Det fins mange mynter å velge mellom og de krysser seg gjerne så nye hybrider oppstår. Peppermynte er god til te, dessert eller godteri og grønnmynte brukes i matlaging. Ellers fins det mange gode og underlige myntevarianter. Hva bruker man for eksempel ananasmynte til? Godt lukter den i alle fall.
Mynte sprer seg lett med rotutløpere så de må plantes i store potter i bedet eller avgrenses med fysiske barrierer om de ikke skal overta hele bedet. De er lette å formere med rotbiter, liker både sol og halvskygge og vokser kraftigst om de vannes når det er tørt.
Pipeløk
Flerårig
Planteavstand eller tue avstand: 25 cm
Pipeløk ligner på vårløk men pipeløken er mer hardfør og derfor flerårig her til lands. Den setter i gang tidlig når det er lite eller ikke noe annet å høste i hagen og det er nettopp på våren den smaker best. Noen sorter er utrolig hardføre og klarer å overvintre i hele landet. Den blomstrer med morsomme hvite baller som lokker til seg humler og bier. Kjøp planter eller så ca. ti frø i hver potte i mars. Etter noen år skal pipeløken graves opp og deles. Pipeløken kan brukes både sånn vi bruker vårløk og gressløk. Dra forsiktig opp en og en stilk. Dra rett opp og pass på at den ikke knekker så du får med hele.
Persille
Toårig. Blomstrer det andre året
Planteavstand: 5 cm
Radavstand: 30 cm
Persille vokser langsomt, men står fremdeles klar for høsting etter at frosten har vært innom. Hvis dere dyrker både bladpersille og kruspersille kan dere diskutere munnfølelsen til de to variantene.g er dere enige med kokkene om at bladpersillen smaker best? Hvis dere uansett ikke behøver persille før etter sommerferien er det like greit å direkteså den ute så fort jorda er litt varm. Det sies at persillen må gå sju ganger til helvete før den spirer så det kan ta sin tid. Dekk med fiberduk så er det mindre sjanse for tørke mens frøene skal spire. Persille vokser i rosetter. Ta de ytterste stilkene og la de i midten stå og vokse seg store. Og hvis dere får mye persille kan dere for eksempel lage persillepesto.
Oregano
Flerårig
Planteavstand: 30 cm
Den ville oreganoen heter bergmynte, har lilla blomster og klarer seg i hele landet. Gresk oregano har enda mer utpreget oreganosmak og hvite blomster, men den er ikke like hardfør som bergmynte og noen vintre ryker den ut. Oregano vil ha mye sol, veldrenert jord, trenger ikke så mye næring. Den formeres med frø, rotskudd og stiklinger. Klipp ned plantene til 5- 6 cm sent på våren. Humler, bier og sommerfugler er glade i oreganoblomster.
I tillegg til pizza og ostesmørbrød brukes oregano blant annet med løk, tomat, svinekjøtt og lam.
Salvie
Flerårig
Planteavstand: 40 cm
Salvie tar seg godt ut i urtebedet og blomstrer med vakre lilla blomster som også er spiselige. Det er som regel ikke nødvendig med store mengder med mindre dere har noe salviekrevende i tankene. Obs! Det finnes mange salviearter som har flotte blomster, men som ikke er spiselige og til og med giftige. Ikke putt dem i urtebedet. Det er ‘Salvia officinalis’ dere vil ha. Hvis dere skal kjøpe planter og det bare står salvie blir det riktig. Hvis dere sår er det greit å vite at den vokser litt langsomt. Forkultiver inne fra mars eller april. Salvie vil ha mye sol, veldrenert jord og trenger ikke så mye næring. Klipp ned plantene til ca halv størrelse sent på våren. Hvis det blir under -15° på vinteren begynner den å slite. Det hjelper å dekke den med f. eks granbar, men noen steder blir det rett og slett for kaldt.
Salvie brukes ofte i kjøttretter og til fet mat. Den er også god til for eksempel ovnsbakte gresskar eller som urtete.
Sitronmelisse
Flerårig
Planteavstand: 40 cm
Smaker sitron, lukter fantastisk og blir omsvermet av humler og bier når den blomstrer. Ble før i tiden ansett for å ha en beroligende effekt.
Den har lett for å bre seg utover i bedet der forholdene er gode. I kalde deler av landet kan den dyrkes som ettårig. Skjær den ned til halv størrelse om bladene har blitt grove og uappetittlige. Sitronmelisse brukes i te eller sommerdrikker, på desserter og kaker eller til fisk og kylling.
Timian
Flerårig
Planteavstand: 20 cm
Fra ørsmå frø på størrelse med halve punktum vokser det opp timiantuer vi kan høste av. Ett gram inneholder 4000 frø! Hvis dere vil så er det best å forkultivere innendørs i april. De små frøene skal strøs på jorden i potta og få et tynt lag jord over. Ikke strø for mange. Selv om frøene er små blir de fleste frøene en liten plante (kryptimian spirer dårlig så vær rausere med kryptimianfrø). I en potte med diameter på 5 cm er det passelig med kanskje 40 frø, tatt på øyemål. Timian elsker solsteik og foretrekker tørre forhold fremfor våte, men ikke la jorda tørke når den skal spire. Jorda der den vokser må være veldrenert og gjerne inneholde ganske mye sand. Timianen klarer ikke alltid å overvintre, enten hvis det er for kaldt eller for vått og vekslende vintervær. Det hjelper å dekke med granbar og fiberduk. Kryptimian som også er spiselig er mye mer hardfør (og har enda mindre frø) enn sin franske slektning og kan uten problemer dyrkes i hele landet. Timian kan koke lenge uten at smaken forringes. Den passer til sopp, kjøtt, fisk, pizza og brukes ofte i urtesalt i skolehagesammenheng. Klipp til ca. halv størrelse sent på våren, men la de groveste grene stå uklipte.
