Både blant de ansatte på skolen og foreldrene er det mange som har noe å bidra med inn i skolehagen, enten i form av kunnskap, fysiske ressurser eller tid. Det å gjøre en kartlegging av dette er verdifullt i oppstartsfasen.

Det er lurt å tenke at skolehagen på sikt skal bli et aktivt fellesskapsprosjekt for hele nærmiljøet, og ikke bare en ressurs for skolen alene. Dette kan kanskje virke omfattende, men vil gi en utrolig stor merverdi til prosjektet på sikt.

Å få skolens utvidede storfamilie med på laget er uten tvil en fordel. Elevene kan få med seg småplanter, frø og grønnsaker hjem slik at de kan skape samhandling mellom hjem og skole. Og andre veien kan familiene bidra med avleggere og stauder fra egen hage til skolehagen. Ved at foreldrene engasjerer seg, vil dette være med å skape en positiv holdning til arbeidet som skjer i hagen. Engasjement smitter.

Det å ha sosiale tilstelninger i skolehagen er verdifullt på mange ulike plan. På en stordugnad går oppgavene unna som en lek, og man styrker felleskapet og tilhørigheten til hagen, samtidig som mange flere får verdifull innsikt i hva skolehage egentlig dreier seg om.

Ikke vær redd for å invitere til dugnader og fester med foreldre, søsken og resten av nærmiljøet. Eller det kan være bare med barna på skolen, men gjerne på tvers av klassetrinn. Det krever litt organisering, men dette kan også være et eget ansvarsområde som med fordel kan ligge hos noen dedikerte, kanskje hos FAU?

Sommerferien er et stort spørsmål for mange i planlegging og oppstart av skolehage. Mye av sesongen skjer mens det er sommerferie. Hvem vanner og luker?

En løsning som fungerer på en rekke skoler når det kommer til sommervedlikehold er at FAU tar ansvar for å lage en dugnadsbasert vanneoversikt hvor foreldre og familier kan melde seg på for vanning, og rullerer i løpet av sommeren. Det gir engasjement og eierskap blant foreldre og elever.