Gjenbruk kan være billig, lurt, praktisk og mer bærekraftig enn å kjøpe nytt. Det anbefales absolutt der det er mulig. Man kan for eksempel bygge drivhus fra gamle vinduer, bruke gammelt trevirke til å bygge høykasser og bed, benker og gjerder.

Impregnert trevirke er ikke å anbefale til kjøkkenhagen, da det kan inneholde miljøgifter. Gamle jernbanesviller må unngås helt, da det kan inneholde kreosot som er svært giftig. Ellers er det fint å bruke lokale ressurser som f.eks. naturstein, gamle murstein, trestokker osv.

En skolehage dyrker ikke for salg i utstrakt grad. Det er derfor ingen grunn til at skolehagen skal melde seg inn i kontrollorganet Debio, og få Ø-en stemplet på maten sin.

Skolehagen kan alikevel veldig gjerne blir driftet etter prinsippene i økologisk landbruk: helse, økologi, rettferdighet og varsomhet. Læringsutbyttet i skolehagen blir større om man unngår snarveier og jobber på lag med naturen, heller enn å jobbe mot den.

Økologisk landbruk er matproduksjon som opprettholder sunn jord, bærekraftige økosystemer, god dyrevelferd og menneskers helse. Det internasjonale økologibevegelsen har sammen laget idégrunnlaget til økologisk landbruk, uttrykt i fire overordnede prinsipper. Disse er helse, økologi, rettferdighet og varsomhet.

Til sammen bygger landbruket på prosesser i naturen, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset de lokale forhold der produksjonen skjer. Økologisk landbruk kombinerer tradisjon, innovasjon og vitenskap som gagner vårt felles miljø og fremmer rettferdighet og god livskvalitet for alle. I økologisk produksjon er det ikke tillatt med bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler eller kunstgjødsel.

Økologisk landbruk og mat kan først kalles økologisk når den er kontrollert og godkjent av kontrollorganet Debio, som gjør denne jobben for Mattilsynet. Når man kjøper mat i butikken merket med den norske Ø-en, eller EU-bladet, kan man stole på at de økologiske reglene er fulgt og at dette er kontrollert ved regelmessige og noen ganger uforberedte besøk fra kontrollører.