Kaldkomposten er som oftest en åpen binge, en treramme eller lignende hvor man legger planterester og annet organisk materiale som hagen produserer. Dette materialet er ikke like næringsrikt som det som går i varmkomposten, og kaldkomposten kommer derfor sjelden opp i de samme høye temperaturene. Omdanningen fra avfall til kompost tar lengre tid.

Det enkleste kaldkompostsystemet er å ha to binger ved siden av hverandre. Først fyller man opp den første bingen, gjerne over en periode på ca. seks måneder. I lengre tørkeperioder må man vanne, sånn at komposten ikke tørker ut. Når den første bingen er full, flytter man over alt materiale fra den første til den andre bingen. Greip er et praktisk redskap. Flyttingen tilfører luft til komposten, og sørger for at alt materiale blir kompostert gjennom at det som lå øverst i den første bingen nå havner nederst.

Deretter kan man begynne å fylle opp den første bingen igjen, som nå er tom. Når den på nytt er fylt opp noen måneder senere, har materialet i binge to som regel blitt så pass omdannet at det kan brukes i hagen som kompost.

Med tre binger kan man gjøre prosessen helt likt, men i tre steg i stedet for to.

Det er mange måter å lage kompost på, og for å avansere litt fra kaldkomposten kan dere kompostere eget matavfall fra skolen, for eksempel skolekjøkkenet. Her er det mange varianter å velge i, som: varmkompostbinge, eks. «kompostbjørn», markkompost, bokashi.

Med alle typer kompost er det vesentlig at man setter seg inn i fremgangsmetodene. Det er ikke vanskelig, men det kreves forståelse for hvordan ting skal gjøres, og det kreves jevnlig vedlikehold som tar noe tid. Det finnes mye god informasjon tilgjengelig på nett om disse metodene, og det er virkelig verdifullt å bruke eget matavfall inn i skolehagens kretsløp ved å kompostere. Det anbefales!

I en varmkompost samler man organisk materiale i en tett og gjerne isolert beholder. Kompostering av matavfall og kjøkkenrester bør komposteres i lukkede beholdere for å unngå å tiltrekke seg mus og rotter, og passer derfor i varmkomposten.

Komposteringsprosessen i en varmkompost avgir varme (derav navnet), og omdanningen fra avfall til ferdig kompost går fort. I tillegg vil skadelige bakterier, ugressfrø og lignende, gitt at komposten kommer opp i tilstrekkelig høy temperatur, nøytraliseres gjennom prosessen.

For at en varmkompost skal fungere så bra som mulig trengs et balansert forhold mellom næringsrikt, nitrogenholdig materiale og en form for karbonrik strø. Strøet kan være for eksempel treflis, hakket halm eller strø til utedoer. Ta alltid i litt strø når dere kaster matavfall i komposten. En del karbonrikt materiale til tre deler nitrogenrikt materiale er passe. En gang i uken rører dere i komposten for å tilføre luft. Til dette finnes det spesielle blandestaver å kjøpe. En blandestav har klaffer som lukkes når dere stikker staven ned i komposten, og åpnes når dere trekker staven opp igjen. Det gjør at røringen ikke er så tungt arbeid.

Hvis prosessen går som det skal i varmkomposten stiger temperaturen raskt til 50-70 grader. Når bingen er full må den tømmes, og innholdet ettermodnes 2-3 måneder før den brukes i hagen. Ettermodningen kan for eksempel gjøres i kaldkomposten (se under). Dekk med en presenning eller lignende for at ikke næringen fra komposten skal vaskes ut. Ferdig kompost er mørk i fargen og lukter godt, ikke vondt. Dårlig lukt kommer som regel av at det har vært for vått i bingen. Løsningen handler oftest om å sørge for jevnlig lufting, og hvis komposten er våt, tilføre mer strø.

En tredje variant av kompostering er bokashikompostering. Dette går ut på at man blander matavfall med et strø som er tilsatt en spesiell bakteriekultur. Matavfallet får deretter stå og fermentere, gjære, i en tett bøtte i minst to uker. Etter to uker har mikroorganismene i strøet begynt å bryte opp materialet i bøtte og gjort det surt. Da kan det graves ned rett i jorda i hagen, eller det kan blandes med jord i en kasse eller lignende. Når matavfallet kommer i kontakt med jord går nedbrytningen svært raskt, mye fortere enn hvis det ikke hadde vært fermentert. Nedgravd bokashi tiltrekker seg mengder av kompostmark og gir mye god næring til jorda.

Underveis i prosessen dannes en del væske, som det er lurt å tappe ut med jevne mellomrom. Væsken kan brukes som gjødselvann, men må tynnes ut 1:100 på grunn av at den er både sterk og sur. Det er mulig å kjøpe ferdige bokashibøtter med tappekran, men man kan også bruke vanlige bøtter. Da er det lurt å legge noe strø eller lignende i bunn, som kan suge til seg væsken.

Bokashi kan gjøres i liten skala, i stor skala, på bygda og i byen. De bokashifrelste liker at matavfallet tas om hånd litt og litt, i stedet for at man må snu mye kompost på en gang, slik som med varmkomposten. Det er også praktisk hvis man ikke har tilgang til en større hage og ikke har plass til en stor kompostplass.

Det kan være lurt å merke seg at enkelte dyr kan la seg friste av deres nedgravde bokashi. Både grevling, vånd, rev og hund kan få for seg å grave den opp igjen. Det kan hjelpe å grave det ned dypere, eller å putte netting eller et kompostgitter med vekt på de første ukene etter nedgraving. Det er anbefalt å vente to uker med å så eller plante ut på etter at man har gravd ned bokashi på grunn av den lave pH-verdien. Mange planter og sår allikevel ut med en gang, med godt resultat.

Med markkomposten får dere – om dere vil – et kretsløp i realtid i klasserommet. En markkompost er et helt lite økosystem hvor det i tillegg til marken vil kry av andre, mindre og kanskje til og med usynlige mikroorganismer. Men marken har hovedrollen.

Markkomposten er nok ikke det som vil gjøre dere selvforsynt på hjemmelaget kompost. Det tar litt tid å bygge opp en stor markkompost som tar unna noen større mengder med matavfall eller andre plantematerialer, spesielt om man som de fleste begynner med kun et lite antall mark. Men den er både enkel å lage og morsom å følge for store og små.

Den enkleste markkomposten består av to bøtter og ett lokk. I den ene bøtta driller dere dreneringshull i bunnen og luftehull langs med den øvre kanten. Plassere denne bøtta oppi den andre, slik at det dannes et litt mellomrom mellom. Her vil overskuddsvann fra den øverste bøtta samles opp. Lokket settes på toppen. Bunnen i den øvre bøtta dekkes med noen lag avispapir, slik at ikke marken triller ned gjennom hullene. Legg i litt eggekartong eller mer avispapir revet i biter og gjerne litt sand og jord. Dette blir en god start på markkomposten og gjør at marken har nok av gjemmesteder. Sanden hjelper den tannløse marken å fordøye maten sin.

Så må dere ha noen mark. Det vi helst vil ha i komposten er såkalte kompostmark. Disse er små, kvikke og røde mark som dere finner i komposthauger eller stallgjødsel. De elsker hestemøkk og bokashi! Det beste er å starte med et par hundre stykker, men har dere 20 så starter dere med det. De kan også bestilles på nett.

Når dere har puttet oppi mark må dere ha i litt av det som marken liker å spise og som dere vil ha omdannet til kompost. Et epleskrott eller to, litt kaffegrut eller litt gulrotskall kanskje? Begynn i det små, og øk forsiktig etter hvert som dere ser at ting blir borte. Hvis det lukter vondt og komposten er veldig våt, eller det kommer veldig mye fluer kan det være at dere har matet for mye. Det kan være lurt å begrave det nye matavfallet litt i overflaten og også legge noen lag med avispapir på toppen. Det skal alltid være fuktig i markkomposten, så spesielt i starten må dere følge med og eventuelt tilsette vann hvis det begynner å tørke ut.

Etter hvert som dere mater og markene spiser, vil det bygge seg opp en flott kompost i bøtta deres. Den er svart og litt leiraktig i konsistensen – klemmer du den sammen i hånden vil den forme seg etter hånden din. Dette er næringsrikt som bare det, og kan gjerne blandes ned i jorda før utplanting eller graves forsiktig ned i jorda rundt voksende planter. I ren form vil markkomposten tørke og bli veldig hard.

Økologisk såjord kan kjøpes på det lokale hagesenteret, men den aller beste såjorda kan dere lage selv fra kompostert løv.

Det tar litt tid, gjerne to-tre år, før løvene er blitt til jord. Derfor er det, hvis dere har mulighet, lurt å sette opp to egne binger til løvkomposten. Et par pallekarmer på hverandre funker også fint. Start gjerne på høsten, og fyll opp den første bingen med årets løv. Under sommersesongen må komposten luftes av og til med greip og holdes fuktig. Hvis den tørker ut, stopper prosessen opp. Når det har gått ett år flyttes innholdet over til binge nr. to og den første bingen fylles på nytt. Neste høst tømmer dere binge to og innholdet såldes. Dere kan lage et såld gjennom å stifte en bit netting (maskestørrelse ca. 1 cm) over en enkel treramme. Det som har blitt til jord samles opp og legges i sekker. Disse kan lagres i en kjeller til det er dags å bruke jorda på våren. De grovere delene legges tilbake i komposten og blandes med neste runde med løv.

I komposten er det viktig med balanse mellom karbon og nitrogen. Men hva inneholder hva? Nyslått gress inneholder mye nitrogen, det gjør også hønsegjødsel og tang. Motsatt er det med papir, halm fra korn, sagflis eller flis.

Man kan også som en tommelfingerregel «se» på fargene på materialene man har med å gjøre. «Brune» materialer er ofte karbonrike, mens «grønne»/ ferske ofte inneholder mye nitrogen. Et greit overslag er at du trenger tre deler ferskt og grønt til en del brunt og tørt.