For mange er selve dyrkingen den største terskelen for å sette i gang med skolehage. Det er bare å hoppe i det. Man kan komme veldig langt allerede første året ved å sette seg inn i det grunnleggende, og ved å være nysgjerrig og aktivt oppsøke informasjon når man lurer på noe. Ikke vær redd for å gjøre feil. Det lærer dere og elevene masse av!

Å dyrke jorda

Jorda er levende. Det sies at man ikke dyrker grønnsakene, men man dyrker jorda. Med det menes det at man skal sørge for at mikroliv og andre organismer trives i jorda, som frigjør næringsstoffer og mineraler og gjør dette lettere tilgjengelig for plantene. Mikrolivet i jorda er enormt viktig og mangfoldig, og er kjernen i god matjord.

Å tilføre kompost med mye organisk materiale er en utmerket måte å mate mikrolivet i jorda på, og dermed forbedre også den. Det er også en hel del andre gode effekter av å jobbe med jordlivet på denne måten, for eksempel karbonbinding og økt biomangfold i jorda selv.

Hva slags jord har dere i skolehagen?

Det er lurt å finne ut av hva slags jord dere har i skolehagen, fordi det også sier noe om hva dere kan gjøre for å eventuelt forbedre den. God matjord har en sammensetning eller struktur som er bygd opp av aggregater (små klumper på mikronivå) med mineralpartikler, humus, levende organismer, luft og vann.

Bruk aller helst den jorda dere har på området som utgangspunkt for dyrking. Den kan forbedres med enkle midler som kompost og annet organisk materiale over tid. For å undersøke hvordan det står til med jorda dere har i hagen, kan dere gjøre meitemarktesten, gjerne sammen med elevene. For en grundigere analyse av jordas næringsinnhold og bestanddeler kan dere også få gjort en jordanalyse. Ta kontakt med deres lokale landbrukskontor for å høre hvor dere kan få utført dette.

• Meitemarktesten
  Grav ut en 20cm x 20cm x 20cm blokk av jord fra overflaten. Tell
  meitemarkene. Hvis dere har 30 mark og minst 3 forskjellige arter, gang antallet med 25 og dere har 750 mark per kubikkmeter matjord. Det er veldig bra, men det er sjeldent. Mindre enn 15 mark med minst to forskjellige sorter er et sikkert tegn på dårlig vilkår. For hjelp til å identifisere marken kan dere sjekke denne siden fra Miljølære: www.miljolare.no

Bygg deres egen matjord med jorddekke

Når vi høster grønnsaker, fjerner vi både næringsstoffer og plantemasse fra hagen. Disse må vi erstatte, ellers vil vi på sikt utarme jorda vår. Målet er å alltid gi tilbake mer enn det vi tar ut. Da bygger vi i stedet opp en god jord, som blir bedre over tid.

En fin måte å bygge egen jord på er å praktisere jorddekke, hvor jorda rundt plantene vi dyrker alltid er dekt med et tjukt lager med planterester. I naturen finner man faktisk aldri bar jord, unntatt i katastrofeområder som etter et skred eller en brann. Jorda har det mye bedre tildekket, enten med levende planter eller med et lag med organisk materiale på toppe. Dere vil fort kunne se forskjellen på jordas evne til å holde på vann og mengden mark og andre småkryp under jorddekket, sammenlignet med steder hvor jorda ligger bar.

Å dyrke på denne måten gjør at dere lager jord på plass rett i hagen, samtidig som det blir mindre luking og mindre behov for vanning. Dekket må være minst 10-15 cm tjukt for å gi ønsket effekt. Etter hvert som dette plantedekket brytes ned og blir til mold, fyller man kontinuerlig på med nye lag fra toppen. På sikt vil jorddekke bidra til svært gode vekstforhold i hagen – men dere vil nok bli overrasket over hvor mye materiale som går med.

Her er noen ulike forslag til hva som kan brukes som jorddekke:

• Halm eller gamle rundballer
• Løv
• Tørt gress og andre planterester
• Planter dere kan sanke i litt større mengder av fra nærområdet, for eksempel tang eller einstape, en type breine som man kan finne i store bestand i skoger og langs beitemarker. Husk å spørre markeier om lov først.
• Ferskt gressklipp
• Ull

Å dyrke med jorda dekket passer best å kombinere med utplanting av forkultiverte planter. Man lager bare et hull i dekkmaterialet eller skuffer det litt til siden og planter i jorda under. De små plantene må bare ikke drukne helt i dekkmaterialet. Det er derimot ikke så lett å direkteså når du ikke har bar jord. En løsning kan være å praktisere jordekke kun i deler av hagen, eller så raker dere dekkmaterialet til siden på de stedene hvor dere skal så – eller det kan flyttes til en annen del av hagen.

Er dere svært plaget av snegler er det greit å tenke på at dekkmaterialet gir godt med gjemmesteder for sneglene. Noen velger bort jorddekke av den grunn, mens andre mener at sneglene uansett vil være tilstede, og at fordelene med jorddekke veier opp for ulempene ved snegler. Dere må finne ut av hva som passer dere best.

Mange av materialene som foreslås ovenfor inneholder mye karbon og lite næring. Det gir fin struktur til jorda, men jorda trenger også tilførsel av noe mer næringsrikt hvis grønnsakene deres skal trives. Derfor bør jorddekke kombineres med noen andre gjødselstrategier, for eksempel ved en grunngjødsling med husdyrgjødsel på våren, eller jevn tilførsel av gjødselvann gjennom hele vekstsesongen.