Når man skal etablere en skolehage er det mange ting å tenke på. Det å kartlegge potensialet for skolehage på skolens område er en veldig fin øvelse som gjerne kan gjennomføres sammen med elever.

Under kommer noen av forholdene det kan være lurt å ha oversikt over. Oversikten er utarbeidet på bakgrunn av en kartleggingsøvelse som gjennomføres i kurset «Økologiske skolehager og bærekraftig læring» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med Linda Jolly og Marianne Leisner.

Skolehage -kartleggingsøvelse:

• Historie – Hvor gammel er skolen? Har det vært skolehage her før? Har det vært matproduksjon, trær eller andre vekster som kan være interessante å se til?
• Bygninger – Hvor stort areal utgjør skolen, hvor mye er bebygget?
• Uteareal – Hvor mye er disponibelt for fri utfoldelse, og hvor mye er grøntområde? Hvilke areal er tenkt til skolehage? Er arealene asfaltert? Kan asfalten tas bort?
• Planer og lovverk – Finnes det utbyggingsplaner på sikt? Er det restriksjoner knyttet til tomta?
• Beliggenhet – Er stedet i tettbygd område, hva er på naboeiendommene? Finnes det økologiske bønder i nærheten eller et hagesenter?
• Jord og geologi – Hvilken jordtype er det? Er det mye liv i jorda? Hvor er det best matjord? Trenger dere å kjøpe mer jord til arealene dere vil dyrke?
• Hydrologi – Er det vann, bekker, elver på tomta? Er det fuktig og trengs det grøfting?
• Klima – Hvilken klimasone hører tomta til, høyde over havet? Hvordan blåser det på tomta? Hvor er nord og sør på kartet? Hvor er det varme hellinger?
• Vegetasjon – Hvilke treslag finnes, hvilke planter er på tomta allerede?
• Dyreliv – Er det ville dyr der, hvilke fugler og insekter finnes?
• Veier og adkomst – Hvordan er sti- og veinettet til skolen? Hvor kan stier til skolehagen gå? Kan adkomsten bli frodig og trivelig? Er hagen tilgjengelig for materialer til hagen, drivhus og lignende?
• Spesielle forhold – Er det utsikt, eller andre spesielle forhold som er viktige å trekke fram? Er det ro her?
• Forurensninger – Er det forurensninger i form av støy, eksos, lukt, vann, jord, stråling?
• Konklusjoner – Lag en sammenfattet ide om hvordan skolehagen kan se ut.
• Lag en prosjektbeskrivelse – Nå er det på tide å sette ideene om den fysiske skolehagen sammen med det organisatoriske og undervisningen. Lag så en etableringsplan basert på prosjektbeskrivelsen.

Hvordan lage en plantegning?

Etter kartlegging av skolens arealer begynner det å tegne seg et bilde av hva som passer hvor og hvilke muligheter som finnes på området. Nå er det på tide å måle opp arealet og faktisk få tegningene ned på papir. Bruk gjerne konkrete kart over området fra nettet som utgangspunkt for planen deres.

Tegningen kan legge grunnlaget for en omforent forståelse blant alle som skal bruke skolehagen om hva man ønsker å få til, og planleggingsprosessen her er også spennende og lærerik.

Start med å tegne opp arealene som er tilgjengelige, etter å ha målt opp områdene. Skriv opp funnene fra kartleggingen som er gjort tidligere. Lag deretter en oversikt over det dere ønsker at skolehagen skal inneholde.

Husk at en skolehage vil utvikle seg over år, og det er lov å tenke stort i en planleggingsfase, for så å jobbe mot dette målet over flere år. Diskuter og finn ut av hva som ønskes i skolehagen, og hva som passer å ha hvor. For eksempel trenger tomatene mer varme enn potetene, og flere urter tåler næringsfattig jord bedre enn gresskar. Hva skal hvor? Ta gjerne elevene med på planleggingen.

Inspirasjonsliste med forslag om hva som kan inngå i en skolehage:

• Frukthage
• Urtebed
• Kompost
• Bærbusker
• Gjerde og stier
• Utekjøkken
• Drivhus
• Blomsterbed og blomstereng
• Sitteplasser
• Arbeidsbord
• Bålplass
• Bønnetipi
• Jordkjeller
• Redskapsbod
• Insektshotell
• Dyr (eks. høner, bier, kaniner)
• Dam
• Fuglekasser
• Potetåker

Den fysiske etableringen

Når skolehagen så er planlagt, er det tid for å igangsette selve etableringen av skolehagen. Etableringsjobben er noe man gjør én gang, og så er vedlikehold og arbeidet med skolehagen mindre årene i etterkant.

Det er lurt å sette opp en plan for etableringsfasen. Den burde inneholde hvilke arbeidsoppgaver som må gjennomføres når for å nå konkrete mål. Trenger skolehagen ny jord må den bestilles, og hvem bestiller jorda? Hvor mye jord skal bestilles? Når kommer jorda? Hvem spar jorda dit den skal?

Jo mer konkret en slik plan er, jo enklere er den å følge opp. Del gjerne oppgavene mellom ulike ansvarspersoner og følg opp planen til faste tider slik at framdriften blir tydelig. Om oppgaver ikke blir fulgt opp må kanskje ansvaret delegeres videre eller kanskje gruppa kan ta i et tak sammen.