En skolehage er kort fortalt et dyrkingsområde som brukes til undervisning om natur, hagebruk og matproduksjon. I skolehagen kan man legge til rette for at elevene gjennom inspirerende og aktiv undervisning kan lære om matens reise fra jord til bord – og tilbake igjen. Slik får de førstehåndskunnskap om hva matproduksjon egentlig handler om.

Skolehagen kommer i alle størrelser og fasonger. Den kan bestå av kun potter, den kan være i pallekarmer, den kan dekke hele fotballbanen, ha utekjøkken og drivhus, eller ingen av delene. Det viktigste med en skolehage er ikke nødvendigvis hvordan den ser ut, men at noen ønsker å bruke og pleie den, så den får vokse seg frodig og blir flittig brukt av mange. Og målet i seg selv er ikke å ha den flotteste hagen, men å gi elevene relevant, nyttig og spennende undervisning!

Det er mange grunner til at flere og flere blir begeistret for skolehagen som læringsarena. Generelt er interessen for matkultur, økologisk hagebruk og dyrking stor over hele landet, også i skolen.

Den nye lærerplanen «fagfornyelsen» ble iverksatt høsten 2020, og har tungt fokus på bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, i tillegg til praktisk, tverrfaglig læring. Alt disse temaene er relevante i skolehagesammenheng.

Den nåværende pandemisituasjonen har gjort uteskole høyaktuelt, og dermed er også skolehagen som "klasserom" mer interessant enn før, for mange skoler.

Det er mange aktører i vår tid som jobber for at barn og unge skal få konkret erfaring med hva matproduksjon er, og få større kunnskap om bærekraftighet, økologi og natur. Skolehagen som konsept har mye til felles med mange andre viktige aktører som for eksempel besøksgårder, Inn på Tunet-gårder, matkultursentre og flere andre.

Andre aktører og impulser som også befinner seg i dette landskapet er andelslandbruk, urbane landbruksprosjekter, REKO-ringer, Bondens marked osv.

Det er lite offentlig fokus på skolehager per i dag. Det er lite midler, få stillinger, lite støtte og lite forskning. Her er det mye å gå på og mye potensiale.

Likevel er det i dag en god del aktører som ønsker å gjøre noe for skolehagesaken i Norge. Det er lærere og andre skoleansatte, det er politikere, byråkrater, forskere og interesseorganisasjoner med flere.

På grasrotnivå er interessen sterkt økende over hele landet, og nye skolehager og lignende initiativer kommer stadig til. På facebook finnes det flere norske nettverksgrupper, som «skolehager i Norge» og Norges skolehagelag. Sammen er vi sterke.